Nico Widerberg
Nico Widerberg er en fremtredende norsk billedhugger kjent for sine tankevekkende og dynamiske kunstverk. Født 17. juni 1960 i Oslo, Norge, ble Widerberg eksponert for kunstverdenen fra en tidlig alder, som sønn av den anerkjente kunstneren Frans Widerberg.
I fotsporene til sin far begynte Nico Widerberg på sin egen kunstneriske reise, med spesialisering innen billedhugging. Han studerte ved Kunsthøgskolen i Oslo og senere finslipte sitt håndverk gjennom lærlingplasser og opphold både i Norge og i utlandet.
Widerbergs skulpturer kjennetegnes av deres flytende former, uttrykksfulle linjer og dyp følelsesmessig dybde. Inspirert av naturen, mytologi og menneskelig erfaring, utforsker hans verk ofte temaer som identitet, transformasjon og menneskets tilstand.
Gjennom årene har Widerberg høstet anerkjennelse for sin innovative tilnærming til billedhugging, og har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt bidrag til kunsten. Hans skulpturer kan bli funnet i offentlige rom, gallerier og private samlinger over hele verden.
I tillegg til sin kunstpraksis er Widerberg lidenskapelig opptatt av å dele sin kunnskap og ekspertise med den neste generasjonen av kunstnere. Han har fungert som mentor og lærer ved ulike institusjoner, og inspirerer andre til å utforske de grenseløse mulighetene innen billedhugging.
Nico Widerbergs varige arv fortsetter å berike samtidskunstverdenen, fengsle publikum med sine tankevekkende kreasjoner og utfordre grensene for skulpturelt uttrykk.
Etter utdannelsen reiste han til Paris og fikk se både japanske tresnitt, malerier av de engelske Prerafaelittene og de Gauguin-beslektede Nabis-kunstnerne. Der ble han også opptatt av kunsthåndverk og design som kom til å bli et viktig område for hans skapende virksomhet. Han laget en rekke skisser for bokbind, sølvvarer, porselen, tekstiler, plakater, frimerker osv.
Men for oss er det maleren Homboe som er av størst interesse. Han var nyromantiker i 1890-årene, slik maleriet Nordlandsbåt foran fabrikkpiper fra 1897 vitner om – et interessant bilde fordi det har en kontrast som er sjelden innenfor det nyromantiske maleriet, nemlig mellom en vakker aftenstemning og en fabrikk med høye piper som røyken stiger opp av.
Homboe har flere malerier med midnattsol, som Skarv i midnattsol (u. dat.). Likevel var han ikke den første som malte midnattsol, for det var Adelsteen Normann.
Holmboe, som var en del av Oslos kunstnermiljø – han var blant annet venn av Edvard Munch – malte bilder hvor han anvendte en blanding av düsseldorferne teaterperspektiv og det nyere realistiske tett-på. Kirkegård i Lofoten (ca. 1900) er et eksempel på det. I Ærfugl (1918) ser vi en rekke ærfugl som flyr lavt over vannet med snekledde fjell i bakgrunnen. Det kan minne om hans akvarell fra 1894 med tittelen Der skreg en fugl, som viser en skarv som flyr over havet en uvanlig grå dag. Det er plassert på en bokside, innrammet av en stilisert fugl som brer vingene sine rundt bildet. Nederst er Vilhelm Krags dikt med samme navn skrevet inn.
Holmboe var som nevnt skapende på mange felt, og han gled uten problemer inn i de fleste av tidens -ismer, og det har gjort det vanskelig å si hva hans egenart besto i. Det er nok én av grunnene til at han har glidd litt ut av kunsthistorien.
